...

Verden kollapser rundt meg. Jeg gjør så godt som ingenting fordi jeg har lyst til det lenger. Basket, for eksempel; kun fordi laget trenger meg, vi er få folk. Jeg merker at det ikke er så viktig å dra til USA som det en gang var, for basket i seg selv har mistet sin glød. Det pleide å være gøy å spille, men presset og alt snakket om satsing og ferdigheter gjør spillet mindre gøy. Men dette kan jeg jo ikke si til noen, jeg har underskrevet en avtale som sier at jeg skal være med til USA. Alt har blitt en plikt jeg må utføre, hvis jeg ikke gjør det, svikter jeg noen. Det er faenmeg urettferdig at omgivelsene skal ha denne effekten på meg. Jeg vil være fri, gjøre som jeg vil! Jeg vil stikke av midt på natta og forsvinne. Jeg vil dra langt vekk, starte på nytt på et sted ingen har noen forventninger eller antakelser om meg. Kirkenes, for eksemel. Eller Trondheim, Kristiansund, Fredrikstad. Etellerannet sted ingen veit hvem jeg er, hva jeg har gjort eller hva jeg kan gjøre. Dersom jeg hadde denne friheten, ville verden se annerledes på meg. Jeg er avhengig av å være borte fra folk som dømmer meg til enhver tid. Ikke døm meg, jævelunger! Ikke ta dette til deg dersom du kjenner meg og er glad i meg... Deg er jeg mest sannsynlig veldig glad i. Men dersom du har dømt meg ut fra én ting jeg har sagt, eller noe noen andre har sagt om meg, kan du ta dette til deg og føle deg fornærma om du vil. Ta dere tid til å bli kjent med meg først, værsåsnill, så skal jeg prøve å bli kjent med dere tilbake. Du som tar deg tid til å lese dette her; hvis du ikke kjenner meg, ta kontakt, si hei, med et åpent sinn. Så kan jeg være meg, og du kan være deg, uten at det skal være noen forventninger om hvordan vi skal være i verden. Vil du være en helt ny person overfor meg, så er det helt greit, ja til og med fint. Bare vær tålmodig, værsåsnill. Så er jeg kanskje selvsentrert og egoistisk, men det er fordi jeg vil at du skal huske meg og bry deg om meg. Og om du ender opp med å hate meg intenst er det også helt greit, for da kan jeg være takknemlig for at du prøvde. Du fremmede, ta deg tid. Jeg trenger deg.

Bolledeig og pølse

Jeg elsker deig! Helst bolledeig, men det meste funker. Og røre av alle slag. Nesten. Tror jeg? Jeg bakte boller, eller egentlig kringle, nå nettopp^^ Det beste med å bake boller er å spise opp halve deigen. Haha^^ Fire kringler, ble det. Og så skal jeg bake tre kaker til før lørdag.. Krydderkaker. Og kanskje en sjokoladekake. Jeg veit ikke helt ennå. Tror jeg holder meg til krydderkaker, jeg.

Håper jeg finner en måte å komme meg til Aliens-kampen på fredag, hvis ikke kan jeg ikke gå, og jeg har ikke vært på noen Aliens-kamper denne sesongen. Og når jeg snakker om basket; Ullerns kamprop, herrelaget altså, er noe av det mest idiotiske jeg noen gang har hørt! Haha, de står der, i en ring, pepper hverandre opp, og så utbryter de plutselig "Ullern, Ullern, pølse!" uten noen veldig logisk grunn. Ullern Ullern, det skjønner jeg, men pølse? Pølse?! Hvorfor? Search me...

Lenge siden siste blogg, nå. Sikkert fordi hodet mitt har vært tomt nok, nesten litt for tomt, så jeg ikke har følt noe stort behov for å skrive noe. Egentlig ganske smart, det der. Og der gikk jeg tom for ting å skrive om... Jeg pleide jo å være så flink tilå skrive lange blogginnlegg! De to første, hvertfall. Jaja. Natti<3