Død Snø

Offa... Hva er det jeg har fått meg opp i nå? Jeg skal faktisk se Død Snø. Jeg kommer til å være akkurat ike død som den derre døde snøen når filmen er ferdig. Om ikke annet, skal jeg passe på å ta med meg soviro og den rosa kaninen min. Og tonnevis med ting som smaker godt. Det ser jeg på som veldig veldig viktig. Nå skal jeg vel strengt tatt ikke se filmen før en gang ut i neste uke, med mindre det blir imorgen, selvsagt, så jeg har mest sannsynlig gooood tid på å forberede meg mentalt. Denne tida må brukes så godt som overhodet mulig. Det trenger jeg. Også vil jeg nok trenge et halvt tonn med klemmer og fine ord etterpå. Guder. Jeg er redd allerede. Ann-Helen og Norunn; hvis dere leser dette, så vit at dere er ansvarlige for alle permanente hjerneskader jeg får som følge av denne filmen. Takk og farvel <3

Si det?

Altså, nå er det litt for lenge siden sist jeg skrev noe her, syns jeg. Over en måned. Huffoghuff. Ikke at jeg egentlig vet hva jeg skal skrive her, da. Kommer sikkert ikke til å skrive noe særlig smart. Kanskje jeg skal komme med en liten oppdatering? Jah. Altså. Jeg har det egentlig ganske så fint for øyeblikket. Jeg har kommet hjem igjen fra USA. Det er en veldig fin ting. Jeg vil helst ikke være borte fra Robert igjen så lenge på en veldig veldig veldig god stund. Seksten dager er altfor mye. Men uansett. Poenget er at jeg er hjemme igjen nå. Og det er helt utrolig kjempedeilig. Robert og jeg hadde til og med tremånedersdag på lørdag, og det er da ikke verst. Gah, jeg har ikke noe å skrive. Så da tror jeg ikke jeg gidder å skrive heller. Eller, jo. Jeg har fått beskjed av Ann-Helen om å skrive om Død Snø. Altså. Jeg holdt på å dø på meg av The Shining på lørdag. Tør jeg da å se Død Snø med Ann-Helen? Neppe. Jeg er ei feig lita pingle. Hvis jeg absolutt skal se den, skal jeg hvertfall ha med en overflod av kosebamser. Vi får se hva som skjer. Så. Ja. Adjø <3