"Ta av deg huet" sier Signe-Bente. Slikt må man vel bli vant med, regner jeg med, når hue betyr lue. Hoho, liksom. Bergen er et rart sted. Det regner fra alle kanter på en gang. Jeg trenger en større paraply. Og kollektivtrafikken her er helt på trynet. Jeg har omtrentlig 3,5 km til skolen. Det er jo greit nok. Jeg bruker rundt 40 minutter på å gå til skolen. Jeg bruker rundt 40 minutter på å ta kollektivtrafikk til skolen. Når det tar like lang til med bein som med bybane, da veit man at bybanen er bortkasta. Det hadde helt sikkert gått mye raskere hvis de bare hadde latt bussene fortsette. ...men da hadde jeg jo strengt tatt gått uansett, for jeg liker ikke å busse.

Signe-Bente er egentlig litt slem, har jeg funnet ut. Det var litt uventa. Hun driver med uthenging på høyt nivå. Nå må det jo sies at de fleste strengt tatt fortjener det, for mange har veldig lite vett i hodet sitt, men det er nå så, det er ikke veldig snilt å få dem til å se enda dummere ut enn de er. Nåja. Koselige greier. Mer timeting nå.

Massemasse tull

Skamesjå. I dag har jeg vært flink jente og fått gulvet og de fleste flatene i leiligheten til å komme til syne. Jeg syns jeg er flink! Jeg utvikla til og med en slagplan. I går vaska jeg en del klær, hele to maskiner. Så i dag var det resten. Og da var det rett og slett bare å begynne i et hjørne av leiligheten (i mitt tilfelle badet) og jobbe seg videre. Fine greier.

Jeg innså for et par uker siden at jeg ikke kan si adjø lenger. Altså, jeg var i konfirmasjonen til fetteren min, og da fikk jeg etterhvert vite av presten at adjø direkte oversatt betyr gå med gud. Så da var den borte. Herlig. Menmen, da må man bare finne seg en annen måte å ta farvel med folk på. Ganske trist, egentlig, for adjø er jo så pent ord. Og det var vel egentlig alt jeg hadde å si. Ha det bra.

Bergen

Nå, ser du. Nå har det skjedd enormt mye. Sist jeg sa noe som helst til verden var i juni. Det er... Tre måneder siden. Ca. nøyaktig. Siden da har jeg blitt atten, vært på festival, slått opp med Jonas, blitt sammen med Fredrik, tattovert meg, farga håret og flytta til Bergen. Og det er vel egentlig det. Jeg har ikke noe vettugt å si i dag, da. Så da får alt bare gå sin gang til neste gang jeg føler for å skrive. Farvel!