Livet som PC-spillenke

Såh. De to siste dagene har Fredrik spilt et spill. Og gjort svært lite annet. Vet ikke helt hvilket spill det er snakk om, men det hadde visst noe med Ringenes Herre å gjøre. Det er innmari fint at han kan drive med noe han liker å gjøre, men det er utrolig kjipt for meg å bli så til de grader nedprioritert. Og når jeg sier fra om det føler jeg meg som verdens dårligste kjæreste. Livet er vanskelig i dag.

Sosiale mediers små irritasjonesmomenter

Jeg, som de fleste andre under 60 her i landet, bruker Facebook aktivt. Jeg bruker også Snapchat. Jeg syns begge disse programmene er flotte og fine og gjør kommunikasjon enklere, men måten de blir brukt på av noen av mine venner irriterer vettet av meg.

Facebook først. Hva i alle dager er vitsen med å bruke hashtags? De er stort sett bare slitsomme, gjør det vanskeligere å lese det du prøver å skrive. Jeg har fått høre at de ofte havner der fordi folk legger ut bildene sine på Instagram i samme slengen, men det kan da umulig være så vanskelig å ta det i to omganger? Eller eventuelt være helt gæren og droppe Facebook når bildet allerede er ute på et bildested. Det er selvfølgelig mye annet å irritere seg over i den digitale hverdagen, men dette er noe av det som plager meg mest. Og jo flere hashtags, jo mer irriterende er det. Jeg har rett og slett blitt enig med meg selv om å ikke like noe med hashtags på. Ikke at noen kommer til å legge merke til det, men det er nå så.

Så Snapchat. Og dette er nesten verre enn Facebook-irritasjonen. Hvorfor trenger jeg å se et bilde både på My Story og som en privat snap? Snaps er gøy! Men det er alltid skuffende og deretter slitsomt og irriterende å se et bilde på My Story som jeg nettopp har sett på en privat snap. Slutt!

Og verst av dem alle: de få som tar et bilde på Snapchat, laster det ned, sender det både som privat og offentlig snap, og deretter legger det ut på Facebook. Med hashtags!

Det var dagens utbrudd. Takk og farvel.