Tentamen

Ok, dette her er bare teit. Denne gangen skulle vi i prinsippet få lov til å gå når vi var ferdige, men læreren mener visst at jeg bør sitte er en stund til. Klokka er nå 10.59. Tentamen starta 09.00. Jeg har vært her to timer. Skrevet nesten fire sider. Det bør da være nok? Jeg tror jeg har rett. Jeg har lest gjennom evigmange ganger og er allerede lei av teksten min. Selv om deler av den er ganske så koselig. Men altså. Jeg vil ikke sitte her mer!

Anyways. Vi får gi verden litt oppdatering her. Idag har jeg vært sammen med Robert i to måneder. Og vi har aldri vært fra hverandre mer enn seks dager i strekk. Det er ganske godt gjort, syns jeg. Men allikevel kan vi ikke treffes idag, for jeg har stygg terminprøve i matte imorgen, så jeg må lese til den. Ikke sikkert at jeg har tid til å gå på piano idag engang. Det er trist, er det. Så da kom han til meg igår, og jeg kommer til ham imorgen. Jeg har tilogmed fått prøvd ut et spill jeg fikk til bursdagen min. Jeg hater det intenst, men er allikevel veldig glad i det. Rart med det. Også var vi så flinke med ord igår! Robert og jeg, altså. Ordspill konstant, sånn omtrent. Det var egentlig ganske så koselig. Åh, også skal jeg til ham imorgen. Håper jeg rekker 14.19-toget, men det er nok heller tvilsomt ettersom vi slutter 14.15. Men det er jo lov å håpe. Jeg tror jeg skal kjøpe billett allerede idag, så kan jeg prøve å løpe etter toget imorgen. Håper det funker, hvis ikke mister vi en time. Jeg må jo dra derfra igjen når klokka blir 20.noe, for toget mitt hjem går 20.19. Jeg hater å dra hjem. Eller at han drar hjem. Det er like ille hver gang. Men vi overlever jo, da.

Sånn ellers er resten av denne uka veldig travel, gitt. Jeg fant ut idag at naturfagsoppgaven min skal både framføres og leveres på fredag, så jeg må jobbe litt med den idag også, ettersom jeg ikke får gjort så mye på den imorgen at det gjør noe. Kanskje jeg leser meg opp litt på toget. Vi får se.

Det er sol ute. Jeg kunne vært ute i sola nå. Jeg gjør egentlig ingenting. Jeg trenger ikke sitte her. Klokka er 11.11. Det er ganske fantastisk. 11.11. Jeg gleder meg til 11/11-11 klokka 11.11, jeg. Det blir nok et magisk minutt. Vi rekker det til og med, ettersom jorda går under 21/12-12. Hvertfall hvis vi skal tro på mayaindianerene. Og det skal vi jo. Mayaer er nok noen smarte mennesker. De har om ikke annet veldig god smak i tall på datoen til verdens undergang. Det skal de ha.

Argh, det ante meg at ting kom til å bli som dette. Jeg spør læreren igjen om 16 minutter om jeg kan få levere, for da er klokka halv tolv. De bør da være fornøyde med at jeg sitter til halv tolv? I mellomtida prøver vi oss på en liten sangtekst igjen. Ellerno.

The water's edge is where she waits
Lost soul still wandering
Ment to die
But she's stuck not crossing over

The other side is where he waits
His spirit reaching out
Ment to save
But she's to scared to take his hand

Living in a world without you
Is living in no world at all
So now I call on you

Remember me, I gave you life
You would not take it
Your suffering was all in vain
It's almost over now
Don't turn your back on paradise

Feeling scared, she's prepared
To give up everything
She can't stand
To feel like half of her is fading

He will choose the only way
To rid her of her pain
Take her soul now
The decision has been made

Living in a world without love
Is living in a worldless world
So I will call on you

Remember me, I gave you life
You would not take it
Your suffering was all in vain
It's almost over
Remember me, you were so young
How could I tell you?
Remember me, I am the one
Who saved your life that night

I was the one who would not
Abandon you
Even in death I was the one who would not leave you
I used my freedom to protect you
And all the while direct you
Do you remember me this time?
Even in death I gave you life
I gave you life

I wanted to deserve a place
A place beside you
This time when I reached out my hand
It reached all the way to heaven

Remember me, I gave you life
You would not take it
Your suffering was all in vain
It's almost over now
Goodbye
It's almost over now
Goodbye
It's time I release you from this life
Don't turn you back on paradise

Nok en fantastisk flott sang du bare er helt nødt til å kunne. Ganske lang er den visst. Drømmeteateret dette her også, ja. Solveig er veldig glad i drømmeteateret, ser du. Spesielt endel av tekstene deres. De har fatta poenget med at gode sanger trenger gode tekster også, hvis ikke blir de teite. Og dessuten har de putta på massevis av kjempeflott musikk, så det er ikke bare tekstene som er gode, men låtene totalt sett. Jeg mener; instrumentallåtene deres er jo også himmelske. De er bare fem fantastiske menn. Det er alt som kan sies om dem. Rett og slett.

Nå er klokka 11.28, og jeg skal gjøre nok et forsøk på å få levert denne fantastiske tentamensoppgava. Ønsk meg lykke til.

...

Det gikk! Dette publiseres når jeg kommer hjem. Farvel! <3

Terminprøve

Nå sitter jeg her. Det er terminprøve i norsk nå. Og gjett når jeg ble ferdig? Helt riktig. Halv ti. Nå er klokka fem på halv elleve, så jeg har sittet og gjort absolutt ingenting i en time. Tro meg; det er ikke videre moro. Så nå satser vi på at batteriet holder den siste halvtimen. Eller kanskje jeg kan stjele Katjas lader? Det der var nok også en god idé. Vi får se hva som skjer. Nei. Tja. Altså. Jeg har 53 minutter med strøm igjen. Det skal da funke flott. Jeg stikker om mindre enn det. Hvis ikke blir jeg sinna. Jeg kjeder meg, ser du.

Sånn ellers skal jeg opp til Bleiker etterpå, og jeg er altfor nervøs for det til at det kan være noe særlig bra for meg. Men det blir nok fort overstått, da. Håper vi, hvertfall. Og så, når jeg er ferdig der, så drar jeg hjem. Og da kommer Robert til meg. For han er også ganske nervøs for Bleiker, både på mine vegne og sine egne, så jeg tror egentlig at han har det verre enn meg akkurat nå. Menmen, jeg sitter nå her uten mulighet for å kontakte ham, for dette er jo en prøvesituasjon, sant. Mm. Dette er beinseriøs prøveskriving. Jeg har jo skrevet prøveskriving og, da. Ei halvannen sides tolkning av «Matt 18.20». Jeg tror jeg liker den novella, den var trist. Jeg fikk litt lyst til å begynne å gråte av den, men kunne jo ikke det, jeg sitter i klasserommet med 26 andre mennesker. Og kjeder meg. Nevnte jeg det? Jeg kjeder meg! Hm. Nå har batteriet mitt gått fra 53 minutter til 47 minutter på bare fem minutter. Det kan da ikke stemme? Jeg tror batteriet er teit i hodet sitt. Og nå er den tilbake på 48 minutter, men nå skulle den faktisk vært på 47. Jaja. Det skal ikke være enkelt heller.

Såeh.. Ja. Jeg kommer egentlig ikke på noe å skrive? Men noe må man jo fylle tida med også, hvis ikke blir jo dette enda kjedeligere enn det strengt tatt trenger å være. Kanskje jeg kan skrive en sangtekst her? Ja. Det tror jeg jeg gjør. Hm... hvilken sang skal vi ta da? Det må jo være en fin en, ellers er det ikke noe moro. Ok.. Hm. Tenke nå, Solveig. Ikke skryt, Solveig. Du og alle andre veit jo godt at du ikke kan tenke. Men det er jo lov å prøve, da. Barnesang? Neppe. Hmm... Hmhmhmhmhm. Hmhmhmhm. Hm. Jeg veit ikke. Altså. vi prøver oss på... The Answer Lies Within. Den er en pen sang. Alle liker pene sanger. Så får vi bare håpe at jeg husker alt, og at jeg husker rett. Ønsk meg lykke til.

Look around
Where do you belong?
Don't be afraid
You're not the only one

Don't let a day go by
Don't let it end
Don't let a day go by in doubt
The answer lies within

Life is short
So learn from your mistakes
And stand behind
The choices that you make
Face each day
With both eyes open wide
And try to give
Don't keep it all inside

Don't let a day go by
Don't let it end
Don't let a day go by in doubt
The answer lies within

You've got the future on your side
You're gonna be fine now
I know whatever you decide
You're gonna shine

Don't let a day go by
Don't let it end
Don't let a day go by in doubt
You're ready to begin
Don't let a day go by in doubt
The answer lies within.

Da har jeg til og med brukt sånn retteprogramdings på engelsken. Det tok sin tid, så nå er det bare et kvarter igjen. Lalalalala... Det hjelper litt å skrive masse tull, da. Jeg håper for din egen del at du ga meg opp idet sangen begynte. Enten det, eller at du satte på sangen som du selvsagt har og nå kan rette på alle feilene i teksten jeg skrev. Det er opp til deg. Eller at du kanskje bare hoppa over sangen og kom rett ned hit. I så tilfelle er jeg stolt av deg, da har du fatta poenget! Det er ikke noe vits i å lese teksten til en sang du selvsagt kan fra før. Selvom det er en veldig veldig pen sang. Så det. Ti minutter! Tida til å gå herfra nærmer seg! Ufattelig. Kanskje det er på tide å gå inn på It's Learning snart. Nah. Vente litt. Og nå skal idiotene lufte! Jeg fryser på henda mine, jo! Dette er ikke snilt, syns jeg. Lukke! Lukke? Lukke litt? De overlever vel noen minutter til, sånn til jeg ikke sitter her mer ellerno? De burde hvertfall gjøre det. Hvis ikke er de ganske så teite i hodene sine alle sammen. Kaldtkaldtkaldt. Sånn frysepåhendaoglittnederstpåryggenkaldt. Åtte minutter igjen. 22 minutter med strøm. Dette skal nok gå fint, skal du se. Satser vi på, hvertfall. Mm. Ellerno.

Kjeder meg... Kjedermegkjedermegkjedermegkjedermegkjedermeg. Ikke bare litt engang. Jeg har snart skrevet et blogginnlegg på to A4-sider. Times New Roman, størrelse tolv. Med vanlig linjeavstans, tilogmed. Det sier sitt, syns jeg. Normale mennesker gjør ikke ting som dette. Men nå er det seks minutter igjen. Nå går jeg inn på It's Learning. Det virker som en smart plan. Adjø adjø, jeg er sikkert veldig glad i deg <3

Værsågod

Dette innlegget dedikeres til Hedda, som ennå ikke er nevnt. Hedda er litt fornærma, og det kan vi jo ikke ha noe av. Hedda. Du er nå nevnt, Hedda. HeddaHeddaHeddaHeddaHedda. Nå bør du være fornøyd. Hedda. HeddaHedda. Værsågod.