Terminprøve

Nå sitter jeg her. Det er terminprøve i norsk nå. Og gjett når jeg ble ferdig? Helt riktig. Halv ti. Nå er klokka fem på halv elleve, så jeg har sittet og gjort absolutt ingenting i en time. Tro meg; det er ikke videre moro. Så nå satser vi på at batteriet holder den siste halvtimen. Eller kanskje jeg kan stjele Katjas lader? Det der var nok også en god idé. Vi får se hva som skjer. Nei. Tja. Altså. Jeg har 53 minutter med strøm igjen. Det skal da funke flott. Jeg stikker om mindre enn det. Hvis ikke blir jeg sinna. Jeg kjeder meg, ser du.

Sånn ellers skal jeg opp til Bleiker etterpå, og jeg er altfor nervøs for det til at det kan være noe særlig bra for meg. Men det blir nok fort overstått, da. Håper vi, hvertfall. Og så, når jeg er ferdig der, så drar jeg hjem. Og da kommer Robert til meg. For han er også ganske nervøs for Bleiker, både på mine vegne og sine egne, så jeg tror egentlig at han har det verre enn meg akkurat nå. Menmen, jeg sitter nå her uten mulighet for å kontakte ham, for dette er jo en prøvesituasjon, sant. Mm. Dette er beinseriøs prøveskriving. Jeg har jo skrevet prøveskriving og, da. Ei halvannen sides tolkning av «Matt 18.20». Jeg tror jeg liker den novella, den var trist. Jeg fikk litt lyst til å begynne å gråte av den, men kunne jo ikke det, jeg sitter i klasserommet med 26 andre mennesker. Og kjeder meg. Nevnte jeg det? Jeg kjeder meg! Hm. Nå har batteriet mitt gått fra 53 minutter til 47 minutter på bare fem minutter. Det kan da ikke stemme? Jeg tror batteriet er teit i hodet sitt. Og nå er den tilbake på 48 minutter, men nå skulle den faktisk vært på 47. Jaja. Det skal ikke være enkelt heller.

Såeh.. Ja. Jeg kommer egentlig ikke på noe å skrive? Men noe må man jo fylle tida med også, hvis ikke blir jo dette enda kjedeligere enn det strengt tatt trenger å være. Kanskje jeg kan skrive en sangtekst her? Ja. Det tror jeg jeg gjør. Hm... hvilken sang skal vi ta da? Det må jo være en fin en, ellers er det ikke noe moro. Ok.. Hm. Tenke nå, Solveig. Ikke skryt, Solveig. Du og alle andre veit jo godt at du ikke kan tenke. Men det er jo lov å prøve, da. Barnesang? Neppe. Hmm... Hmhmhmhmhm. Hmhmhmhm. Hm. Jeg veit ikke. Altså. vi prøver oss på... The Answer Lies Within. Den er en pen sang. Alle liker pene sanger. Så får vi bare håpe at jeg husker alt, og at jeg husker rett. Ønsk meg lykke til.

Look around
Where do you belong?
Don't be afraid
You're not the only one

Don't let a day go by
Don't let it end
Don't let a day go by in doubt
The answer lies within

Life is short
So learn from your mistakes
And stand behind
The choices that you make
Face each day
With both eyes open wide
And try to give
Don't keep it all inside

Don't let a day go by
Don't let it end
Don't let a day go by in doubt
The answer lies within

You've got the future on your side
You're gonna be fine now
I know whatever you decide
You're gonna shine

Don't let a day go by
Don't let it end
Don't let a day go by in doubt
You're ready to begin
Don't let a day go by in doubt
The answer lies within.

Da har jeg til og med brukt sånn retteprogramdings på engelsken. Det tok sin tid, så nå er det bare et kvarter igjen. Lalalalala... Det hjelper litt å skrive masse tull, da. Jeg håper for din egen del at du ga meg opp idet sangen begynte. Enten det, eller at du satte på sangen som du selvsagt har og nå kan rette på alle feilene i teksten jeg skrev. Det er opp til deg. Eller at du kanskje bare hoppa over sangen og kom rett ned hit. I så tilfelle er jeg stolt av deg, da har du fatta poenget! Det er ikke noe vits i å lese teksten til en sang du selvsagt kan fra før. Selvom det er en veldig veldig pen sang. Så det. Ti minutter! Tida til å gå herfra nærmer seg! Ufattelig. Kanskje det er på tide å gå inn på It's Learning snart. Nah. Vente litt. Og nå skal idiotene lufte! Jeg fryser på henda mine, jo! Dette er ikke snilt, syns jeg. Lukke! Lukke? Lukke litt? De overlever vel noen minutter til, sånn til jeg ikke sitter her mer ellerno? De burde hvertfall gjøre det. Hvis ikke er de ganske så teite i hodene sine alle sammen. Kaldtkaldtkaldt. Sånn frysepåhendaoglittnederstpåryggenkaldt. Åtte minutter igjen. 22 minutter med strøm. Dette skal nok gå fint, skal du se. Satser vi på, hvertfall. Mm. Ellerno.

Kjeder meg... Kjedermegkjedermegkjedermegkjedermegkjedermeg. Ikke bare litt engang. Jeg har snart skrevet et blogginnlegg på to A4-sider. Times New Roman, størrelse tolv. Med vanlig linjeavstans, tilogmed. Det sier sitt, syns jeg. Normale mennesker gjør ikke ting som dette. Men nå er det seks minutter igjen. Nå går jeg inn på It's Learning. Det virker som en smart plan. Adjø adjø, jeg er sikkert veldig glad i deg <3