"Ta av deg huet" sier Signe-Bente. Slikt må man vel bli vant med, regner jeg med, når hue betyr lue. Hoho, liksom. Bergen er et rart sted. Det regner fra alle kanter på en gang. Jeg trenger en større paraply. Og kollektivtrafikken her er helt på trynet. Jeg har omtrentlig 3,5 km til skolen. Det er jo greit nok. Jeg bruker rundt 40 minutter på å gå til skolen. Jeg bruker rundt 40 minutter på å ta kollektivtrafikk til skolen. Når det tar like lang til med bein som med bybane, da veit man at bybanen er bortkasta. Det hadde helt sikkert gått mye raskere hvis de bare hadde latt bussene fortsette. ...men da hadde jeg jo strengt tatt gått uansett, for jeg liker ikke å busse.

Signe-Bente er egentlig litt slem, har jeg funnet ut. Det var litt uventa. Hun driver med uthenging på høyt nivå. Nå må det jo sies at de fleste strengt tatt fortjener det, for mange har veldig lite vett i hodet sitt, men det er nå så, det er ikke veldig snilt å få dem til å se enda dummere ut enn de er. Nåja. Koselige greier. Mer timeting nå.

Massemasse tull

Skamesjå. I dag har jeg vært flink jente og fått gulvet og de fleste flatene i leiligheten til å komme til syne. Jeg syns jeg er flink! Jeg utvikla til og med en slagplan. I går vaska jeg en del klær, hele to maskiner. Så i dag var det resten. Og da var det rett og slett bare å begynne i et hjørne av leiligheten (i mitt tilfelle badet) og jobbe seg videre. Fine greier.

Jeg innså for et par uker siden at jeg ikke kan si adjø lenger. Altså, jeg var i konfirmasjonen til fetteren min, og da fikk jeg etterhvert vite av presten at adjø direkte oversatt betyr gå med gud. Så da var den borte. Herlig. Menmen, da må man bare finne seg en annen måte å ta farvel med folk på. Ganske trist, egentlig, for adjø er jo så pent ord. Og det var vel egentlig alt jeg hadde å si. Ha det bra.

Bergen

Nå, ser du. Nå har det skjedd enormt mye. Sist jeg sa noe som helst til verden var i juni. Det er... Tre måneder siden. Ca. nøyaktig. Siden da har jeg blitt atten, vært på festival, slått opp med Jonas, blitt sammen med Fredrik, tattovert meg, farga håret og flytta til Bergen. Og det er vel egentlig det. Jeg har ikke noe vettugt å si i dag, da. Så da får alt bare gå sin gang til neste gang jeg føler for å skrive. Farvel!

Ass

Nå begynner jeg å irritere meg grundig over bruken av "ass". I går hørte jeg to tomsinger snakke sammen på toget.
"Vi beina ass! Håper vi huska å låse bilen, gjorde du det?"
"Ja ass, låste bakdøra."
Altså, hva er det der for noe?! Ass er kun en forkorta versjon av assa som igjen er en slangversjon av altså. At noen skulle si "vi beina altså" er strengt tatt greit nok, men det kan ikke falle meg inn at noen skulle få den briliante ideen å si "ja altså". Folk skjønner ikke hva de sier, tror jeg. Håper jeg. Og det er egentlig veldig teit. Veldig veldig teit, faktisk. Og... Ja. Det er egentlig alt jeg har å si om den saken.

Men, siden vi er inne på ass, så kan jeg vel kanskje kommentere litt på Kick-Ass? Ikke at det egentlig er så fryktelig mye å si om den, annet enn at den er kjempefantastisk og at jeg (overraskende nok) begynte å gråte av den.

Og da tror jeg vi sier at det var alt for denne gang. Vi snakkes, kos deg!

Eksamensforberedelser

Skamesjå. Nå sitter jeg litt hjemme, egentlig, og skulle vel i prinsippet hjulpet Jonas med matteeksamenen sin, men det ble det ikke noe til. Tror jeg er litt sånn giddalaus. Så skal det sies at han ikke jobber med eksamen han heller, men det er nå så. Jeg kan hvertfall være der når han skal finne ut hvordan det skal framføres, for det er vel for det meste det jeg trengs til på akkurat på dette feltet.

Nåja, sånn ellers er ting ganske fine rundt her. Jeg gleder meg som en unge til fredag om to uker, for da kommer Luna hit! Min (vår, men det får så være) egen lille bisk som skal løpe rundt og kose seg i hagen sammen med meg heeele sommeren, og det blir så flott! Jeg skal besøke henne på lørdag også, da. Kanskje jeg skal legge ut noen bilder av henne etterhvert? Vi får se. Sånn i utgangspunktet har jeg ikke så lyst til å legge ut bilder i bloggen min, for jeg har vært veldig på det at det skal være bare tekst her og ingen bilder og linker og tags og slikt, men kanskje jeg gjør noe med det. Kanskje forandring fryder?

Jeg kjeder meg litt, tror jeg. Føler meg så.. Overflødig, på mange måter. Jeg kan ikke Geogebra, så jeg kan ikke late som jeg er nyttig engang når grafen skal tegnes. Menmen, vi får satse på at jeg er godt selskap, eller hva, verden?
Nå drar jeg min vei for denne gang, kos dere! =)

Ensomhet

I dag har vært ordentlig kjempefæl. Jeg hadde gleda meg til å ha noen å leke med, for jeg hadde det jævlig hele søndagen også uten noen å snakke med, og så har jeg nok ørebetennelse. Så jeg fikk ikke gått på skolen, og ikke på pilates, ikke møtt et vennlig menneske i dag, ikke hørt en vennlig stemme... Så... Jeg vil ikke ha mer av i dag. I morgen blir nok en slitsom dag. Håper jeg får vært litt sosial... Jeg klarer ikke en dag til som det her med det første. God natt.

Tentamen i internasjonal engelsk

Dette her skriver jeg mens det er ti minutter igjen til jeg kan lever tentamen. Eller egentlig elleve. Klokka er nå 10.49, netter åpnes 11.00. Så da bruker jeg tida på å skrive fornuftige ting, eller egentlig helt ufornuftige, jeg skal (10.50) se hvor mye jeg får rabla ned på kortest mulig tid, så nå gjelder det å ikke slutte å skrive. Altså, jeg har engelsktentamen nå. Jeg har sittet her i nesten to timer, og på den tida har jeg klart å skrive fem sider og komme inn på nederste highscoreplassen på pinballen min. Det er ikke (10.51) verst. Og nå sleit jeg med Caps Lock, gitt. Moro. Men ja, jeg veit ikke helt hva jeg skal si, jeg? Jeg har skrevet masse tull.

Og ja, jeg har vært hos Robert og lever tilbake all driten hans! Det har jeg. Ikke verst. Jeg ble ikke (10.52) kvitt fullt så mye som jeg gjerne skulle gjort, men allikevel, det er da noe. Smykkene skjønner jeg at han ikke ville ha, men jeg skulle virkelig ønske at han hadde tatt boka med alle tankene i. Det er jo på en måte hans tanker, for alt jeg skrev der ble moderert fordi jeg (10.53) visste at han kom til å lese det, så jeg kunne sjelden skrive det jeg egentlig mente. Han leste til og med loggene mine på msn da jeg hadde venner på besøk og meldingene mine på mobilen da jeg sov, den sniken. Det hadde han absolutt ikke lov til. Det er egentlig ganske vanskelig å (10.54) kunne ha normale samtaler med venner når man har noen som er sånn. Heldigvis er ikke Jonas sånn. Jonas er herlig, han. Han tar mer og mer hensyn til meg nå, det er ordentlig deilig, også tar han virkelig vare på meg. Det har jeg savna veldig. Han passer på meg, liksom. Selvfølgelig (10.55) er det litt for hans egen del også, sånn at han vet at jeg ikke har meg med alt og alle, men jeg tror han stoler på meg allikevel. Han var med meg i går, for eksempel, og det var veldig fint, for før jeg dro var jeg helt sikker på at jeg kom til å trenge den støtten. Men jeg gråt ikke (10.56), ikke litt engang, og det tror jeg faktisk at er kun Jonas sin fortjeneste. Han har en beroligende effekt på meg, som om alt i hele verden er helt greit så lenge han bare er i nærheten. Og jada, jeg vet at det hørtes fryktelig klisjeete ut, men det er nå allikevel sant (10.57), da.

Jeg må si at jeg syns jeg har fått sagt veldig mye foreløpig. Massemassemasse, faktisk. Og det var litt moro, retteprogrammet på PCen min på skolen som satte rød viglestrek under «driten» (og «viglestrek») (10.58) satte ikke rød viglestrek under massemassemasse. Det er gøy, det. Er massemassemasse et faktisk ord? Hm. Massemassemass. Det fikk rød viglestrek. Det er nesten så man bør slå opp massemassemasse i ordboka for å se om det (10.59) står der.

Men nå er klokka såpass mye at jeg bare lagrer dette her, så legger jeg det ut på It's Learning så jeg har det, også publiseres det når jeg kommer hjem.
Ha det bra! <3 ^^

Raseri

Jeg er virkelig forbanna nå, og jeg veit ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Den unnskyldningen for et lusent kvinnemenneske har fornærma meg grovt (dog indirekte), prøvd å manipulere meg og forsvare sin kjære lille sønn i noe hun ikke har peiling på. Hun hadde intet grunnlag for å dytte så mye dritt over på meg nå. Jeg gråter av frustrasjon, sinne, fortvilelse, men ikke sorg. Jeg er ikke trist. Bare sint. For første gang siden juni. Og det er hennes til. Hvordan kan hun si at tosken som gjorde at jeg følte meg trist, sint, ydmyket, uverdig, sveket og fornærma aldri gjorde noe galt, og at jeg skal ta skylda for alt sammen? Hvordan kan hun prøve å fortelle meg at jeg bare må tilgi, fordi jeg ikke er feilfri jeg heller? Jeg er kanskje ikke feilfri, men jeg forteller ikke folk at jeg tar tilbake alt jeg har gitt dem av løfter, at jeg aldri vil stole på dem igjen, at de har ødelagt et vennskap for alltid, over én lusen setning. Men det veit hun ikke noe om. Neida. Hun bare turer i vei på sin ferd mot å gjøre Solveigs liv så lusent som overhodet mulig. Naturligvis er ikke det det egentlig målet, men det virker da veldig sånn fra tid til annen. Gi uttrykk for at du vil hjelpe meg og støtte meg og være der for meg, for så å rive meg så kraftig ned i gjørma at jeg blir redusert til en klump av innestengt raseri som har bygget seg opp mot både henne og hennes kjære lille dulleklump i over et år? Dårlig idé. Jævlig dårlig idé, faktisk. Det samme skjedde i slutten av desember, da hun prøvde å få meg til å føle meg fæl fordi jeg endelig gjorde noe som var best for meg selv. Hun bruker et helt år på å fortelle meg at jeg skal tenke mer på meg selv, men når jeg først gjør det er det visst feil det også. Fy faen. For ei hyklersk dame. Gir meg leksjoner på hvordan å takle et forhold når hun selv ikke vil snakke med sin egen forlovede om deres problemer. Jeg håper ikke at hun dør, og ikke ønsker jeg henne et fælt liv, men jeg kommer ikke til å miste søvn fordi jeg tenker over hvor ille alt med barnevernet og utroskap og løgn og bedrag var og er for henne. Hun er et produkt av sine omgivelser.

Sofakos

Jeg er trøtt. Sikkert fordi jeg kom hjem altfor altfor seint. Men det var egentlig helt greit, for jeg hadde det kjempekoselig, og fikk ikke trøbbel med mamma engang. Greia er at jeg ikke gikk på skolen allikevel idag, gitt. Skulle egentlig tatt kvart over ni-toget, men jeg hadde sovna igjen innen den tid, så da gidder jeg ikke. Nå er jeg heller hjemme og storkoser meg med One Tree Hill, selv om jeg har sett det før. Men ikke akkurat denne episoden, tror jeg. De spiller Ballroom Blitz, det er en tøff sang.

Jeg veit ikke helt om det er på tide med en liten oppdatering eller ei, men vi satser på det. Sånn litt. Jeg er sammen med Jonas, jeg er ikke lenger deprimert men fortsatt trist til tider, og.. Tja. Jeg slenger sammen ei hjemmeside for å få solgt noen malerier. Jeg tror jeg har solgt et bilde allerede, men jeg har ikke hørt fra de som ville kjøpe det på en god stund, så jeg veit ikke helt hva som skjer med det. Satser på at det går, for med de pengene kunne jeg kjøpt masse flere maleting. Det hadde vært tøft. Sånn ellers går jeg fortsatt på skolen (hvertfall sånn egentlig), jeg har hatt tentamner og får karakterer i alle fag og fraværet er på vei ned og greier.

Så til en svært gledelig nyhet: Allergivaksiner virker! Denne pollensesongen har ikke vært halvparten så ille som de andre engang, og det er helt fantastisk! Og en enda mer gledelig nyhet; jeg (og familien, men de teller ikke) skal få bisk! En kjempeskjønn puddelvalp som blir født når som helst nå, og den kommer til oss i slutten av juni! ^^

Og.. Hm. Jeg har begynt å trene pilates. Det er bra for meg. Jeg blir myk og i bedre form og føler meg bedre og greier, og med litt flaks blir jeg kvitt litt av magefettet mitt etterhvert. Men jeg tror jeg må begynne å løpe på tredemølle i stedet for å elipse før pilatesen etterhvert da, for de gangene jeg har løpt noe særlig i det siste, som i helga, så har jeg merka at jeg ikke er vant med det og får vondt i anklene. Også vil jeg gjøre det bra på coopertesten (eller hvordan det enn skrives), så da må jeg lære å løpe langt på tolv minutter. Jeg aner vel strengt tatt ikke hvor langt jeg må løpe for å få 3 eller fire, men med litt innsats og flaks kommer jeg meg dit etterhvert.

Nå tror jeg jeg skal sende en melding til Jonas og si god morgen, før jeg legger meg på sofaen og spiser sjokolade. Eller kanskje agurk. Jeg har ikke helt bestemt meg ennå. xD
Kos deg! =D

Oj!

Jeg tror kanskje jeg er tilbake her, gitt. Vi får se. Sånn om jeg får noe å skrive om fra tid til annen, liksom. Det er alltids koselig å ha et sted å skrive ting, tenker jeg. Så.. Ikke noe mer å si for denne gang, men jeg er i det minste ikke borte.