Tentamen i internasjonal engelsk

Dette her skriver jeg mens det er ti minutter igjen til jeg kan lever tentamen. Eller egentlig elleve. Klokka er nå 10.49, netter åpnes 11.00. Så da bruker jeg tida på å skrive fornuftige ting, eller egentlig helt ufornuftige, jeg skal (10.50) se hvor mye jeg får rabla ned på kortest mulig tid, så nå gjelder det å ikke slutte å skrive. Altså, jeg har engelsktentamen nå. Jeg har sittet her i nesten to timer, og på den tida har jeg klart å skrive fem sider og komme inn på nederste highscoreplassen på pinballen min. Det er ikke (10.51) verst. Og nå sleit jeg med Caps Lock, gitt. Moro. Men ja, jeg veit ikke helt hva jeg skal si, jeg? Jeg har skrevet masse tull.

Og ja, jeg har vært hos Robert og lever tilbake all driten hans! Det har jeg. Ikke verst. Jeg ble ikke (10.52) kvitt fullt så mye som jeg gjerne skulle gjort, men allikevel, det er da noe. Smykkene skjønner jeg at han ikke ville ha, men jeg skulle virkelig ønske at han hadde tatt boka med alle tankene i. Det er jo på en måte hans tanker, for alt jeg skrev der ble moderert fordi jeg (10.53) visste at han kom til å lese det, så jeg kunne sjelden skrive det jeg egentlig mente. Han leste til og med loggene mine på msn da jeg hadde venner på besøk og meldingene mine på mobilen da jeg sov, den sniken. Det hadde han absolutt ikke lov til. Det er egentlig ganske vanskelig å (10.54) kunne ha normale samtaler med venner når man har noen som er sånn. Heldigvis er ikke Jonas sånn. Jonas er herlig, han. Han tar mer og mer hensyn til meg nå, det er ordentlig deilig, også tar han virkelig vare på meg. Det har jeg savna veldig. Han passer på meg, liksom. Selvfølgelig (10.55) er det litt for hans egen del også, sånn at han vet at jeg ikke har meg med alt og alle, men jeg tror han stoler på meg allikevel. Han var med meg i går, for eksempel, og det var veldig fint, for før jeg dro var jeg helt sikker på at jeg kom til å trenge den støtten. Men jeg gråt ikke (10.56), ikke litt engang, og det tror jeg faktisk at er kun Jonas sin fortjeneste. Han har en beroligende effekt på meg, som om alt i hele verden er helt greit så lenge han bare er i nærheten. Og jada, jeg vet at det hørtes fryktelig klisjeete ut, men det er nå allikevel sant (10.57), da.

Jeg må si at jeg syns jeg har fått sagt veldig mye foreløpig. Massemassemasse, faktisk. Og det var litt moro, retteprogrammet på PCen min på skolen som satte rød viglestrek under «driten» (og «viglestrek») (10.58) satte ikke rød viglestrek under massemassemasse. Det er gøy, det. Er massemassemasse et faktisk ord? Hm. Massemassemass. Det fikk rød viglestrek. Det er nesten så man bør slå opp massemassemasse i ordboka for å se om det (10.59) står der.

Men nå er klokka såpass mye at jeg bare lagrer dette her, så legger jeg det ut på It's Learning så jeg har det, også publiseres det når jeg kommer hjem.
Ha det bra! <3 ^^