Jeg har leiligheten for meg selv helt fram til fredag! Dette kommer til å bli fantastisk deilig, tror jeg. Altså, jeg kommer sikkert til å savne Fredrik sånn etterhvert, men foreløpig er det kun godt. Virkelig. Dagen i dag skal jeg bruke på å rydde leiligheten, slik at jeg bare lever i mitt eget rot framover. Det er superduperdeilig, og gjør det så uendelig mye mer motiverende å rydde. Også holder det seg stort sett alltid ryddig en liten stund etter at han kommer hjem også, for det er kjipere å la noe ligge ute i et ryddig rom enn i et rom der alt allerede er kaotisk.
Gårsdagens tur på Ulriken gikk ganske så bra, så jeg har faktisk bestemt meg for å ikke gå tilbake til legen denne uka. Eller, kanskje på fredag hvis ømheten min ikke går sin vei, men det får jeg ta litt sånn etterhvert. Ganske greit å ikke måtte tilbake til legen egentlig, for jeg har bare i overkant av 200 kr fram til fredag. Så joda, dette blir en strålene uke. Ikke at jeg trenger mer enn det fram til fredag sånn egentlig, jeg har jo alt av mat. Så da har jeg to hundrelapper å bruke på knask, og det er jo et veldig mye muntrere syn på det hele.
Og no kom eg på at eg bør skrive nynorsk her i dag! I morgon har eg ei forprøve i begge målformar, ser de. Vi blir nøydd å skrive noko skolepolitisk, men skal vurderas på språk, ikkje innhald. Og eg merkar at med ein gong eg byta til nynorsk no, så vart eg meir kritisk til korleis eg skriv. I tillegg til at skrivinga i seg sjølv går mykje seinare, han flyt ikkje like lett som han gjer på mi eiga målform.
Men, det er ikkje berre forprøva mi som skjer i morgon. Veslesystera mi skal kjøre opp til førarkortet. Og, viss ho står, så kjem pappa og ho til helga for å hente bilen. Det blir i så fall både litt godt og litt vondt, for det er jo veldig kjekt å ha bil tilgjengeleg. Men samtidig er eg litt lei av venar som spør om eg kan kjøre overalt. Eg klarar ikkje seie nei med mindre eg har ei fantastisk unnskuldning, og det er ikkje ofte eg har. Og no blei eg veldig skeptisk til korleis eg skriv igjen. Jaja. Uansett, eg håpar at ho står, for det ville vore ein ordentleg knekk for sjølvtilliten hennar. Dessuten ville det vore kjekt å få besøk at ho og pappa. Dei vil ikkje kunne bli så lenge, då, men nokre timar er betre enn ingen timar.
Og no har eg ikkje noko meir å skrive om, for nynorsken killed my mojo. Later suckas!
mandag 11. november 2013
søndag 10. november 2013
Julekalenderfiasko
Så. Jeg driver for tida (sporadisk, vel å merke) med broderi. Jeg broderer en adventskalender. I seg selv er dette vel og bra, men den er jo dritsvær, da. 50x50 cm omtrent, så det kommer til å ta litt tid. Her om dagen hadde jeg endelig blitt ferdig med en grein og nissebeina som var på den, og i dag skulle jeg bytte farge. Da jeg så på farelappen, stusset jeg litt over hvor lite selve broderiet var i forhold til instruksjonene. Dette var såpass snodig at jeg måtte lese instruksjonene. Der så jeg at hvert sting skulle være 2x2 tråder. Jeg hadde brodert med 1x1. Det går jo bare ikke an. Da blir kalenderen bitteliten. Derfor har jeg brukt de siste FIRE TIMENE på å pille ørsmå korssting ut av en linduk. Jeg er under halvveis. Flere hundre sting igjen. Det kommer to positive ting ut av dette, da. Den første er naturligvis at jeg får en julekalender som er passe størrelse når jeg en gang blir ferdig. Den andre er at det nok blir veldig mye enklere å brodere framover, for så langt har alt vært fryktelig knotete. Jeg lever i håpet!
Naturlig nok ble jeg lei av å pille på broderiet mitt etter disse fire timene. Dessuten kom Fredrik hjem, og min sofasitting siden tirsdag kveld betyr at vi egentlig har tilbragt mer enn nok tid på å bare sitte i samme rom uten å snakke. Derfor gikk jeg og la meg. Og skrev litt her, gitt. Når jeg er ferdig med det skal jeg fortsette å se på Mock the Week. Kanskje jeg sovner til det. Det hadde vært helt ok, egentlig. Eller kanskje jeg skal se på Les Misérables? Mulighetene er uendelige!
Denne hjemmeværenheten skyldes forresten ukjente smerter i magen. Legen gjorde meg ikke noe smartere. I dag har det vært bedre, da, jeg har bare tatt to ibux siden jeg sto opp. Jeg føler meg faktisk så dristig at jeg tar en tur på Ulriken i morgen. Hvor smart det egentlig er kan nok diskuteres, men jeg trenger virkelig å gjøre noe. Nå har jeg hatt fire dager med dårlig TV og fallende livsmotivasjon og -kvalitet, så da er det på tide å gjøre noe jeg liker, syns jeg. Med litt flaks er jeg helt bra i magen min i morgen, så slipper jeg å gå til legen på mandag. Da er Fredrik på tur. Lurer på om han huska å ta ut penger. Spennende! Men ja nei, nå har jeg bestemt meg for at det blir mer Mock the Week. Snakkes!
Naturlig nok ble jeg lei av å pille på broderiet mitt etter disse fire timene. Dessuten kom Fredrik hjem, og min sofasitting siden tirsdag kveld betyr at vi egentlig har tilbragt mer enn nok tid på å bare sitte i samme rom uten å snakke. Derfor gikk jeg og la meg. Og skrev litt her, gitt. Når jeg er ferdig med det skal jeg fortsette å se på Mock the Week. Kanskje jeg sovner til det. Det hadde vært helt ok, egentlig. Eller kanskje jeg skal se på Les Misérables? Mulighetene er uendelige!
Denne hjemmeværenheten skyldes forresten ukjente smerter i magen. Legen gjorde meg ikke noe smartere. I dag har det vært bedre, da, jeg har bare tatt to ibux siden jeg sto opp. Jeg føler meg faktisk så dristig at jeg tar en tur på Ulriken i morgen. Hvor smart det egentlig er kan nok diskuteres, men jeg trenger virkelig å gjøre noe. Nå har jeg hatt fire dager med dårlig TV og fallende livsmotivasjon og -kvalitet, så da er det på tide å gjøre noe jeg liker, syns jeg. Med litt flaks er jeg helt bra i magen min i morgen, så slipper jeg å gå til legen på mandag. Da er Fredrik på tur. Lurer på om han huska å ta ut penger. Spennende! Men ja nei, nå har jeg bestemt meg for at det blir mer Mock the Week. Snakkes!
lørdag 9. november 2013
Solveig er tilbake!
Ojojoj, nå er det leeeenge siden jeg har skrevet noe her. Jaja. Vi får gi en kjapp oppdatering, da.
Først og fremst så har jeg kommet meg gjennom videregående. Pluss to år med lærerhøgskole. Så ja. Solveig er på god vei til å bli et utdannet menneske. Går nå tredjeåret, og har valgt å fordype meg i historie, noe som faktisk er veldig spennende. For tida har vi om middelaldersamfunnet i Norge, alle mulige aspekter ved det. Så blir det bachelor i engelsk neste semester. Det blir også bra.
Ellers så har Balder det flott, han har blitt en voksen mann. Han blir penere og mer fluffy for hver dag som går!
Dette var ham i september en gang. Han har nå begynt å få vinterpels, og ser dobbelt så stor ut. Minst.
Også selvfølgelig, jeg har gått fra Fredrik og blitt sammen med en annen Fredrik. Litt sånn styrete hele den greia der, men det ordna seg veldig fint, syns jeg. Jeg gikk fra bergenserFredrik i slutten av juni for rundt halvannet år siden, var singel i fire måneder og fast bestemt på å ikke få meg kjæreste. Men, bærumFredrik (heretter Fredrik) var slik en sjarmerende fyr, så vår avtale om at det aldri skulle bli noe mellom oss sprakk etter to måneder. Vi er begge veldig fornøyde med at vi klarte å holde avtalen vår såpass lenge, altså.
Jeg vet ikke egentlig hvorfor jeg bestemte meg for å vekke denne bloggen til live igjen. Tror kanskje det er fordi jeg savner å skrive. Jeg skriver alt mulig rart ned, og sorterer tankene mine på den måten. Også hender det jo støtt og stadig at jeg opplever noe gøy som bare MÅ deles med andre, da! Og da kan jeg dele det med nettet, så kanskje noen snubler innom.
Selv om livet er aldeles strålende for tida, er det litt kjipt akkurat nå allikevel. Jeg er sjuk. Og kjeder meg grenseløst, fordi det gjør fryktelig vondt å bevege seg. Kanskje det er derfor jeg starta bloggen igjen? Jeg har nå hvertfall laga et rede rundt meg med tingene jeg potensielt kan trenge framover, så jeg skal slippe å gå mer enn absolutt nødvendig. Det er vel egentlig stort sett for å lufte Balder at jeg må røre på meg. Så, denne helga består i stor grad av ibux, dårlig TV, PC-spill, filmer og varmeflaske på magen.
Men nå har jeg ikke mer å si sånn akkurat nå. Snakkes senere!
Først og fremst så har jeg kommet meg gjennom videregående. Pluss to år med lærerhøgskole. Så ja. Solveig er på god vei til å bli et utdannet menneske. Går nå tredjeåret, og har valgt å fordype meg i historie, noe som faktisk er veldig spennende. For tida har vi om middelaldersamfunnet i Norge, alle mulige aspekter ved det. Så blir det bachelor i engelsk neste semester. Det blir også bra.
Ellers så har Balder det flott, han har blitt en voksen mann. Han blir penere og mer fluffy for hver dag som går!
Også selvfølgelig, jeg har gått fra Fredrik og blitt sammen med en annen Fredrik. Litt sånn styrete hele den greia der, men det ordna seg veldig fint, syns jeg. Jeg gikk fra bergenserFredrik i slutten av juni for rundt halvannet år siden, var singel i fire måneder og fast bestemt på å ikke få meg kjæreste. Men, bærumFredrik (heretter Fredrik) var slik en sjarmerende fyr, så vår avtale om at det aldri skulle bli noe mellom oss sprakk etter to måneder. Vi er begge veldig fornøyde med at vi klarte å holde avtalen vår såpass lenge, altså.
Jeg vet ikke egentlig hvorfor jeg bestemte meg for å vekke denne bloggen til live igjen. Tror kanskje det er fordi jeg savner å skrive. Jeg skriver alt mulig rart ned, og sorterer tankene mine på den måten. Også hender det jo støtt og stadig at jeg opplever noe gøy som bare MÅ deles med andre, da! Og da kan jeg dele det med nettet, så kanskje noen snubler innom.
Selv om livet er aldeles strålende for tida, er det litt kjipt akkurat nå allikevel. Jeg er sjuk. Og kjeder meg grenseløst, fordi det gjør fryktelig vondt å bevege seg. Kanskje det er derfor jeg starta bloggen igjen? Jeg har nå hvertfall laga et rede rundt meg med tingene jeg potensielt kan trenge framover, så jeg skal slippe å gå mer enn absolutt nødvendig. Det er vel egentlig stort sett for å lufte Balder at jeg må røre på meg. Så, denne helga består i stor grad av ibux, dårlig TV, PC-spill, filmer og varmeflaske på magen.
Men nå har jeg ikke mer å si sånn akkurat nå. Snakkes senere!
Abonner på:
Innlegg (Atom)