Den store avtalen

Som oppmerksomme lesere helt sikker har dedusert, så prøver jeg å gå ned i vekt. Jobber aktivt med det, til og med. For å få litt ekstra motivasjon for dette, inngikk mamma og jeg en avtale for noen uker siden. Den går ut på at vi begge skal nå vår målvekt innen 10. juli (om morgenen). Jeg skal veie 67,5, hun skal veie 68. 67,5 er i følge treningssenteret min idealvekt, siden jeg er 175 cm høy og er bygd som jeg er. For hvert påbegynte kilo vi er over dette målet, skal vi gi 500 kr til den andres politiske parti. Verken mamma eller jeg er ekstremister, men vi er langt nok fra hverandre på den politiske skalaen til å synes en slik donasjon ville vært kjempekjipt.

Så langt går det vel egentlig helt ok. Jeg har riktig nok lagt på meg bittelitt siden da, men jeg tror allikevel at jeg er på rett spor. I morges veide jeg 76,2 kg, så jeg har jo en god vei å gå. Men, jeg er på god vei til å venne meg av med sukker! Det tror jeg er et stort skritt i riktig retning, altså, fordi jeg er avhengig av sjokolade. Tror jeg må passe meg for den avhengigheten resten av livet, for å være ærlig. Så, sånn jeg går fram er at jeg går på pilates på mandager, og danser på tirsdager. Også går jeg turer, da. Jeg tenker også at når jeg er på skolen på torsdager skal jeg også trene etter forelesning, løpe på tredemølla der. Også passer jeg selvfølgelig på hva jeg spiser. Foreløpig er det først og fremst det å ikke spise godteri og slikt annet enn på lørdager som er hovedfokuset, men jeg prøver å få inn litt annet også. Sunne middager og lunsjer, for eksempel. Og når jeg har kjempelyst på sjokolade, så spiser jeg heller et eple. Litt sånne ting.

Grunnen for dette behovet for å gå ned i vekt er faktisk først og fremst at jeg skal til Spania med pappa sin side av familien i sommer. Der er alle slanke og flotte, og jeg orker ikke å være blubba i bikini. Den eneste som har for mye fett på kroppen. Det er også derfor fristen er 10. juli, for jeg drar til Spania den 12. Det er klart, jeg har jo hatt lyst til å se bedre ut en stund, men denne sydenturen er et ordentlig angstmoment, altså. Og med denne avtalen med mamma har jeg skikkelig motivasjon for å få det til, som om ikke frykten for å være et fleskeberg blant slanke skjønnheter var nok.

Snakkes!