Hm.. Det ser ut til at jeg akkurat rekker et innlegg før det bli juli. Denne måneden har vært drømmeaktig. Jeg sitter her og venter på at virkeligheten skal slå meg hardt i magen eller hodet eller noe, men det ser den ikke ut til å ha så veldig lyst til å gjøre med det første. Virkeligheten har blitt et slags diffust bilde bakerst i hodet mitt. Det var nok den ene helga som gjorde det, eller alle tankene rundt den, alle følelsene. Solveig har plutselig blitt et følelsesladet menneske.
Det var jeg vel alltid. Men nå, kommer folk til meg mer enn de pleide å gjøre. De har forstått at jeg liker å bruke det jeg kan her i verden til noe fornuftig, at jeg faktisk liker å hjelpe dem med alle slags problemer. Jeg forstår mennesker. Følelsene deres, hvorfor de gjør som de gjør. Jeg er redd for at dette kan føre til at jeg blir kald og kynisk og bruker andre mennesker til min fordel. Men det håper jeg ikke.. Ikke tror jeg det heller, egentlig. Jeg har ikke samvittighet til slikt.
Jeg er selvsentrert. Jeg klarer ikke slutte å snakke om meg selv når jeg først er igang. Det irriterer meg noe grenseløst. Dette er det eneste stedet jeg syns det er greit. Dette er mitt sted, fylt med MIN idioti. Alle andres idioti kan seile sin egen sjø. Eller vittigheter og genialiteter for den saks skyld. Her er din mening irrelevant. Nei. Det er den ikke. Ikke dine tanker heller... Ok, det kom ut feil. Poenget er at jeg bruker dette som utløp for alt mulig rart, og hvis du under noen omstendigheter skulle finne det upassende, så får det være ditt problem. Min idioti. ...dette avnittet ble hvertfall selvsentrert. Og ufølsomt og bare æsj. Jaja. Det er nå sant allikevel. Jeg er uformulerbarflink.
Det er rart hvordan savn kan ødelegge deg fullstendig, samtidig som det er noe vakkert du kjenner du trenger. Å savne noen er det beste og verste jeg vet. Savn. Om du så bare savner et øyeblikk. Jeg savner øyeblikk, sekunder, minutter, timer. Mennesker. Menneske. Offa... Savn.
Men uansett, over til litt lysere ting; jeg har skaffet meg en boblemaskin, som lager massevis av bobler! Åh, og Guitar Hero! Det er fantastisk! Å spille vidunderlige riff med såpass høy lyd at man ikke kan høre alle som klager og roper til en fra etasjen over... Det er himmelsk, er det. Også er det så mange flotte sanger! For øyeblikket er jeg veldig opphengt i Dream Police, All the Young Dudes og Pink. De er så pene! Nå fikk jeg nesten lyst til å gå ned og spille. Men jeg tror jeg nøyer meg med å høre på sangene ellerno. Det får holde.
Ok, det var vel all viktig og uviktig informasjon for idag. Hvertfall alt jeg føler for å la verden få vite. Resten blir nok mellom meg og meg.
Adjø<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar