Eksamen igjen

Nå nærmer det seg eksamenstid for alle og enhver på universiteter og høgskoler landet over. Selv er jeg sliten av det. Har holdt på med denne eksamnen i knappe tre uker, og har ganske nøyaktig en uke igjen. 28. november skal jeg levere 25 000 tegn om Coraline som bok, grafisk roman og film. Temaet har jeg valgt selv (heldigvis), så det er i det minste spennende, men allikevel. Jeg er lei. Mellom klokka 9 og 12 neste fredag skal jeg levere oppgava i tre printede eksemplarer. Ingen digitale, nei. Det skulle tatt seg ut om vi hadde fått til slike nymotens løsninger i høyere utdanning. Men den gang ei. Når denne oppgava er levert, så har jeg ganske nøyaktig tre døgn på å gjøre klart til jul, slappe av og kose meg. For starten på julemåneden blir brå! 1. desember skal jeg ut i en full uke med hjemmeeksamen. Tilsvarende oppgave som den jeg holder på med nå (eller hvertfall samme omfang), i løpet av sju intense dager. Og som om det ikke var nok, så skal samboeren ha hjemmeeksamen SAMTIDIG som meg. Lykke! Spørsmålet blir vel om jeg går på veggen, jager ham ut eller skader ham. Sukk. Sliten nå.

Store mengder familie

I går holdt min grandtante sin 80-årsfeiring her i Bergen. Det førte til litt av en hektisk helg! Jeg har tilbragt helga mi med pappa, to tanter, en onkel, to kusiner, en fetter, tre grandtanter og deres barn og barnebarn. Tilsammen var vi vel et sted mellom 50 og 60 stykker, de fleste tilreisende fra Oslo, Tromsø, Finnmark, Sverige og England. Det at såpass mange ikke bor her fast gjør selvfølgelig at det blir ekstra viktig å tilbringe ordentlig mye tid med dem når vi først er sammen. For all del, det er innmari hyggelig og alt det der, men det kan bli litt mye når man ikke er hjemme på 13-14 timer fordi man tilbringer hele dagen med storfamilien.

Men, det er positive sider involvert her. I tillegg til å få tilbringe tid med mennesker jeg ikke har møtt på tre år (og noen ikke i det hele tatt), får jeg mat. Masse mat. Vi snakker fjell. På fredag var det gryterett for å samle alle dagen før 80-årsfeiringa. Og det er klart at som student spiser jeg store mengder av all mat som er gratis. Gryterett med ris, rundstykker og salat gikk ned på høykant, og flere glass vin slo følge ned i magen. Kaken etterpå var selvfølgelig også til stede. I går antok jeg på forhånd at det ikke var noe poeng i å spise frokost. Og, riktig nok, tre måltider på restaurant var mer enn nok til å få meg gjennom dagen. I dag har det riktig nok ikke vært noen offisielle måltider, men med kake og chips og godteri og brus i min grandtantes leilighet har jeg ikke akkurat sulta. Tror ikke jeg har kjent på sulten siden før gryteretten på fredag.

Fredrik har vært med på veldig lite av dette. Jeg sa jo til ham på forhånd at han virkelig ikke trengte å være med, for jeg kan ikke navnet på halvparten av disse menneskene selv engang. For meg er det nok at han går overens med den nærmeste delen av storfamilien, og det er jo 16 stykker bare det. På den ene sida av familien. Han ble med ut og spiste middag med meg og fetter og kusiner i går, da, det var hyggelig. Vi var ikke invitert i selve feiringa, det hadde blitt litt mange. Der var det bare nevøer og nieser av grandtanta mi, ikke deres barn. Hennes barnebarn var der, da, men de er jo direkte nedover, så jeg forstår den. Men det gjorde uansett at vi søskenbarna gikk ut og spiste. Ganske deilig å bare være oss uten å måtte ta hensyn til de voksne så mye. Og grandtanta mi spurte etter både Fredrik og Balder i dag, så det var stas. Det er hyggelig at slekta er interessert i å bli kjent med viktige mennesker i livet mitt, syns jeg.

Nå i kveld kan jeg endelig slappe av og puste litt før skolehverdagen begynner igjen i morgen. Ingen forelesning, men store mengder lesing. Før den tid blir det vel litt serier på meg, og kanskje litt LoL. Ha det bra!

Livet som PC-spillenke

Såh. De to siste dagene har Fredrik spilt et spill. Og gjort svært lite annet. Vet ikke helt hvilket spill det er snakk om, men det hadde visst noe med Ringenes Herre å gjøre. Det er innmari fint at han kan drive med noe han liker å gjøre, men det er utrolig kjipt for meg å bli så til de grader nedprioritert. Og når jeg sier fra om det føler jeg meg som verdens dårligste kjæreste. Livet er vanskelig i dag.

Sosiale mediers små irritasjonesmomenter

Jeg, som de fleste andre under 60 her i landet, bruker Facebook aktivt. Jeg bruker også Snapchat. Jeg syns begge disse programmene er flotte og fine og gjør kommunikasjon enklere, men måten de blir brukt på av noen av mine venner irriterer vettet av meg.

Facebook først. Hva i alle dager er vitsen med å bruke hashtags? De er stort sett bare slitsomme, gjør det vanskeligere å lese det du prøver å skrive. Jeg har fått høre at de ofte havner der fordi folk legger ut bildene sine på Instagram i samme slengen, men det kan da umulig være så vanskelig å ta det i to omganger? Eller eventuelt være helt gæren og droppe Facebook når bildet allerede er ute på et bildested. Det er selvfølgelig mye annet å irritere seg over i den digitale hverdagen, men dette er noe av det som plager meg mest. Og jo flere hashtags, jo mer irriterende er det. Jeg har rett og slett blitt enig med meg selv om å ikke like noe med hashtags på. Ikke at noen kommer til å legge merke til det, men det er nå så.

Så Snapchat. Og dette er nesten verre enn Facebook-irritasjonen. Hvorfor trenger jeg å se et bilde både på My Story og som en privat snap? Snaps er gøy! Men det er alltid skuffende og deretter slitsomt og irriterende å se et bilde på My Story som jeg nettopp har sett på en privat snap. Slutt!

Og verst av dem alle: de få som tar et bilde på Snapchat, laster det ned, sender det både som privat og offentlig snap, og deretter legger det ut på Facebook. Med hashtags!

Det var dagens utbrudd. Takk og farvel.

Steg for steg: Sjokoladekake med bringebærkrem og hvit sjokoladekrem

Nå skal jeg prøve meg på min første steg-for-steg-guide til baking! Dette er - som tittelen tilsier - en lagkake. Tre lag kakebunn, et lag hvit sjokolade krem og et lag bringebærkrem. Det aller meste her er henta fra andre steder, så har jeg satt det sammen til en blanding jeg selv trives godt med. Jeg vil starte med å vise framgangsmåte på kaka, deretter kremene hver for seg. Det kan derimot lønne seg å lage kremene noenlunde samtidig, for to av dem har sine venteperioder.

Viktig: Denne kaka må lages i to omganger! Jeg pleier å lage bunnen dagen før kaka skal brukes. I tillegg må basen til den hvite sjokoladekremen stå i kjøleskap i noen timer før den kan piskes.

Ingredienser kakebunn:
130 g 70 % sjokolade
6 egg
180 g sukker
130 g mel
2 ss kakao
1 vaniljestang
130 g smør
1 ts salt
40 g melis

Her er det som trengs for kakebunnen

Start med å ha smør, melis og frøene fra vaniljestanga i en bolle, gjerne tilhørende en kjøkkenmaskin. Dette skal blandes godt, men trenger ikke piskes helt hvitt.

Selv bruker jeg en K-visp til denne prosessen.

Smelt sjokoladen i vannbad. Følg med på den, og ta bollen av kjelen når sjokoladen har smeltet slik at den kan avkjøles til rett under kroppstemperatur.

Skill eggehviter og eggeplommer. Jeg syms det er enklest å gjøre med hendene, men du kan også bruke eggeskall, en tomflaske eller eget redskap.

Ha eggeplommene i smørblandingen. Miks til du har en jevn masse.

Ha sjokoladen i smørblandingen når den er passe avkjølt og bland godt.

Ta blandingen over i en annen bolle, og vask den du har brukt. Sørg for å fjerne alle fettrester. Hvis du har mer enn én bolle til kjøkkenmaskina kan du hoppe over dette steget.

Pisk marengs av eggehvitene. Ha i sukker litt om gangen.

Marengsen skal være ganske stiv før du stopper å piske den.

Vend marengsen forsiktig inn i sjokoladeblandingen du lagde først. Litt marengs om gangen er bra.

Sikt inn det tørre

Ha røra i en smurt form. Stek kaken midt i ovnen på 170 grader i 40 minutter. Den skal avkjøles på benken til den er romtemperert, deretter i kjøleskap. Jeg liker å ha den i kjøleskapet over natta.


Nå er vi kommet til kremene. Jeg starter med den som tar lengst tid totalt, og avslutter med den enkleste.

Jeg har glemt å ta bilder av de første par trinnene her, men jeg brukte 300 g hvit sjokolade og 3 dl fløte. Hell fløten i en liten kjele, og varm til det såvidt begynner å dampe. Hell den så over sjokoladen og rør forsiktig til all sjokoladen er smeltet og blandet ut. Avkjøles i kjøleskap til den er helt kald (ca 6 timer).

Etter avkjøling piskes blandingen.

Ferdig hvit sjokoladekrem

Neste krem er melkesjokoladekremen.

Ingredienser:

500 g margarin

400 g melis

360 g melkesjokolade

1 ts vaniljeessens

50 g kakao

200 g kremost

Ingredienser

Start med å røre sammen margarin og melis til det blir lyst og jevnt.

Omtrent riktig farge

Bryt melkesjokoladen i biter og smelt i vannbad mens smørblandingen kjøres. Husk å la sjokoladen avkjøle seg før den brukes.

Ha smelta sjokolade og kakaopulver i smørblandingen.

Når sjokoladen er blandet godt inn, ha i kremosten. Nå skal den kjøres akkurat nok til at alt blander seg. Pass på å ikke kjøre for kraftig etter at du har i kremosten, da kan frostingen skille seg.

Neste steg på veien er å lage bringebærkrem. Her brukes 100 g bær og 1 ss melis per dl fløte. Jeg lagde av 2 dl.

 Ingredienser

 Start med å  knuse bærene i melis. Sett dette til side mens du pisker krem av fløten.

Ha bærene i kremen og vend inn.

Ferdig bringebærkrem

Nå har vi kommet til montering av kaken. Start med å dele kaken i tre. Selv bruker jeg brødkniv til dette. Skjær også av noen mm på toppen slik at den blir rett.

Legg toppen av kaka opp-ned på et fat. Dette blir bunnen når den er ferdig.

Ha hvit sjokoladekrem i en sprøytepose.

Få på et noenlunde jevnt lag med hvit sjokoladekrem.

Legg på midterste biten av kakebunnen.

Gjør det samme med bringebærkremen som med sjokoladekremen og sett bunnen på toppen av kaka. Den skal nå være ganske så rett.

Lag roser fra bunnen og oppover med frostingen.

Fullfør nederste ring, ta deretter neste.

 

De to siste bildene viser det ferdige resultatet. Jeg har nå laget denne kaka to ganger til, og den smaker like godt hver gang. Utseendet blir derimot bare bedre og bedre, så det er tydelig at øvelse virkelig gjør mester. Kos deg med bakinga!

Den store avtalen

Som oppmerksomme lesere helt sikker har dedusert, så prøver jeg å gå ned i vekt. Jobber aktivt med det, til og med. For å få litt ekstra motivasjon for dette, inngikk mamma og jeg en avtale for noen uker siden. Den går ut på at vi begge skal nå vår målvekt innen 10. juli (om morgenen). Jeg skal veie 67,5, hun skal veie 68. 67,5 er i følge treningssenteret min idealvekt, siden jeg er 175 cm høy og er bygd som jeg er. For hvert påbegynte kilo vi er over dette målet, skal vi gi 500 kr til den andres politiske parti. Verken mamma eller jeg er ekstremister, men vi er langt nok fra hverandre på den politiske skalaen til å synes en slik donasjon ville vært kjempekjipt.

Så langt går det vel egentlig helt ok. Jeg har riktig nok lagt på meg bittelitt siden da, men jeg tror allikevel at jeg er på rett spor. I morges veide jeg 76,2 kg, så jeg har jo en god vei å gå. Men, jeg er på god vei til å venne meg av med sukker! Det tror jeg er et stort skritt i riktig retning, altså, fordi jeg er avhengig av sjokolade. Tror jeg må passe meg for den avhengigheten resten av livet, for å være ærlig. Så, sånn jeg går fram er at jeg går på pilates på mandager, og danser på tirsdager. Også går jeg turer, da. Jeg tenker også at når jeg er på skolen på torsdager skal jeg også trene etter forelesning, løpe på tredemølla der. Også passer jeg selvfølgelig på hva jeg spiser. Foreløpig er det først og fremst det å ikke spise godteri og slikt annet enn på lørdager som er hovedfokuset, men jeg prøver å få inn litt annet også. Sunne middager og lunsjer, for eksempel. Og når jeg har kjempelyst på sjokolade, så spiser jeg heller et eple. Litt sånne ting.

Grunnen for dette behovet for å gå ned i vekt er faktisk først og fremst at jeg skal til Spania med pappa sin side av familien i sommer. Der er alle slanke og flotte, og jeg orker ikke å være blubba i bikini. Den eneste som har for mye fett på kroppen. Det er også derfor fristen er 10. juli, for jeg drar til Spania den 12. Det er klart, jeg har jo hatt lyst til å se bedre ut en stund, men denne sydenturen er et ordentlig angstmoment, altså. Og med denne avtalen med mamma har jeg skikkelig motivasjon for å få det til, som om ikke frykten for å være et fleskeberg blant slanke skjønnheter var nok.

Snakkes!

Tanker fra toget

Nå sitter jeg på toget fra Asker til Bergen. Har vært ombord i nesten tre timer. Toget er naturligvis akkurat like kjedelig som alltid, og internettdekninga er ganske dårlig. Foreløpig er det ganske få mennesker der jeg sitter, fordi hele gjengen har rømt. Vi har nemlig ikke noe særlig varme i denne delen av vogna. Til gjengjeld har vi fått både tepper og varm drikke, så det er jo hyggelig. Personalet ombord gjør i det minste det de kan for å ta vare på oss under omstendighetene. Sannsynligvis blir det ganske fullt her snart, for nå er vi på vei opp på fjellet, så det er nok mange som skal hjem fra påskeferie.

Men, jeg tenkte jeg kunne benytte tida her til å skrive litt, da. Jeg burde vel strengt tatt jobbe med bacheloroppgaven min, men jeg glemte metodeboka mi i Bergen. Så da ble det rett og slett litt vanskelig. Det første jeg tenkte å gjøre var å gi en liten oppdatering på denne 5/2-dietten. Altså, den funka veldig bra hvis man kun ser på vektreduksjon, men det var jo superkjipt, da. Det er ikke gøy å spise kvartparten av det du vanligvis spiser i løpet av en dag. Så da slutta jeg med det etter ikke så veldig lang tid, gitt. Menmen. Jeg skal nok finne fasongen før sommeren på andre måter. Faktisk er jeg helt nødt til det nå, for jeg har inngått en avtale med mamma. Vi skal gi 500 kr til den andres politiske parti for hver kilo vi er over målvekta vår morgenen 10. juli. Målene er satt, og beløpet gjelder hver påbegynte kilo. Så joda, dette er motivasjon så det holder for begge to. Mamma og jeg er nemlig ganske langt fra hverandre på den politiske skalaen, så dette vil ingen av oss tape. Og hvis jeg klarer dette så når jeg idealvekta mi, noe som bør være greit å opprettholde hvis jeg fortsetter å være bevisst hva jeg spiser, og danser, og går på pilates. Jeg tenkte faktisk jeg skulle bli flink til å jogge litt med Balder også, for samboeren har fått en greie som hjelper til med å varme opp lungene, og den får jeg låne. Det betyr jo helt enkelt at lungene mine er i gang når jeg begynner å løpe, sånn at jeg faktisk kan få noe ut av treninga. Jeg er astmatiker og bruker gjerne 20-30 minutter på det sånn ellers.

En annen ting som er verdt å nevne er at jeg har tatt brasiliansk voks for første gang i mitt liv. Jeg hadde fått beskjed fra ei venninne om at det var lurt å ta en Ibux først, men det glemte jeg selvfølgelig. Men det gjorde ingenting! Salongen der jeg fikk det gjort gir nemlig ut smertestillende kjærlighet på pinne før behandlingen. Ganske fascinerende, syns nå jeg. Behandlingen var jo ikke så veldig behagelig allikevel, men det kunne absolutt vært verre. Og nå er jeg så glatt og fin som jeg ikke har vært på nesten ti år. Det kjennes ganske rart. Ganske godt også.

Nå er jeg ganske kald på hendene av å skrive. Konduktørmannen sa at han tror det er ca 19 grader her inne. Sannsynligvis blir det varmere når det kommer flere mennesker på toget, da. Men jeg foretrekker faktisk kulda over menneskene, for å være ærlig. Nå kan Balder ligge ved siden av meg og ha god plass, jeg kan ha ting på setet ved siden av, og det er i det hele tatt å foretrekke over å ha det noen grader varmere og dobbelt så trangt. Når man har hund på toget som er under 40 cm i skulderhøyde, så får man ha dem med gratis, men da får man ikke noe ekstra plass til dem. Så når det kommer noen ved siden av meg, så må Balder og jeg dele plassen på gulvet mellom mitt sete og setet foran. Ikke mye plass til at han kan ligge behagelig, og ikke mye plass til mine lange bein. Men, setet ved siden av meg blir ikke fylt før Finse, så det blir vel bare i underkant av tre timer med trangt. Under halvparten av turen, altså. Det er slett ikke verst.

Mens jeg var på østlandet skulle jeg egentlig ha møtt en tispeeier som ville se Balder, for hun har vurdert ham som pappa til et kull. Desverre kunne hun ikke møte meg allikevel, noe jeg syntes var superteit. Håper jeg får napp et annet sted, for han er jo så fin. Jeg tror helt på ordentlig at han vil være et positivt tilskudd til gene poolen i Norge, spesielt gemyttmessig. Gode linjer har han og. Også skader det selvfølgelig ikke at jeg ville fått penger for dette, da.

Nå syns jeg at jeg har skrevet meg tom. Snakkes en annen dag!

Denne lærerdebatten

Nå som jeg har fastedag, tenkte jeg at jeg kunne distrahere meg selv litt med å skrive min mening om at KS vil endre på lærernes arbeidstider.

Slik systemet er i dag, jobber lærere så lenge som nødvendig for å planlegge og gjennomføre timer, vurdere og veilede elever, organisere turer og drive arbeid av en mer organisatorisk natur. Såvidt jeg har skjønt etter mine erfaringer i praksis og samtaler med ferdigutdannede lærere, vil en nyutdannet idealistisk lærer ha arbeidsuker på 60-70 timer. Vi har kanskje ikke mer enn 15-20 undervisningstimer, men arbeidet som blir lagt ned i planlegging av godt differensierte timer som sørger for at alle elevene skal bli utfordret på sitt nivå kan være svært stort. I tillegg vil enhver lærer som jobber for elevenes beste ønske å gi tilbakemeldinger på så mye faglig som mulig. Det sier seg selv at det å gå gjennom og kommentere omlag 120 skrivebøker i uka også tar sin tid. Og alt dette er utenom prøver, innleveringer og andre arbeider som skal ha en karakter i ungdomskolen, eller en poengscore i barneskolen.

Så langt har jeg kun vært innom lærernes ansvar for elevenes faglige utvikling. Men, som lærer ar du også ansvar for elevenes personlige og sosiale utvikling. Dersom en mor ringer og er bekymret for at hennes sønn ikke har det godt på skolen, så legger du ikke på røret bare fordi klokken er halv seks om ettermiddagen. Læreren må også ofte snakke med elever utenom sine egne undervisningstimer for å sørge for at de blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte, spesielt dersom de har det problematisk på skolen eller gjør det problematisk for andre. Ved å ha læreres arbeidstimer slik de er i dag, gir man lærere frihet til å gjøre det de mener er nødvendig og riktig for å sørge for elevenes velvære. Fleksibiliteten gjør at det ikke blir en overveldende belastning å gi litt ekstra, selv om man egentlig har tatt kvelden.


KS ønsker nå å gi lærere fast åttetimers kontortid, samt å korte ned på avspaseringen. Er det da sånn at læreren skal avvise bekymrede foreldre, eller de som lurer på hvor man finner lekseplanen, hvis klokka har passert 16.00? Personlig tror jeg nemlig at dersom læreren blir bundet til en pult eller et kontor, så vil viljen til å være fleksibel minke drastisk.

Altså, jeg tror at KS sine intensjoner er å gi lærere mer frihet når de først er hjemme. Meningen er at retting og planlegging skal skje på skolen. Slik jeg har forstått det skal elevsamtalene skje i vinter- og høstferien, og at den avspaseringen som fjernes i sommerferien skal brukes til å planlegge alle årets timer. Problemet med det er at elevmassen ikke er en satt enhet der man vet hvordan timen vil gå på forhånd. Alle som har planlagt og gjennomført et par timer vet at timen sjelden går nøyaktig etter planen. Hvis læreren skulle planlagt tre måneder fram i tid, ville det allikevel ikke hjulpet særlig mye lenger enn de to-tre første timene etter planleggingen. Dersom noe uforutsett oppstår i time tre, så må kanskje deler av undervisningsmaterialet overføres til neste time. Da vil nok hele planen forskyves, og arbeidsmåtene kan måtte forandres for at man skal komme gjennom lærestoffet samtidig som resten av trinnet. Læreren blir da allikevel sittende med planleggingsarbeid i hverdagen, og læreren blir tvunget til å nedprioritere noe annet. Desverre vil nok dette gå ut over oppfølging og veiledning av elever, ettersom sentrale styringsdokumenter setter krav om formelle vurderinger.

Det å gi lærerne avspasering i skolens ferie tror jeg også er en god måte å gjøre det enklere for hver enkelt lærer å jobbe hardt utenom feriene. Man kan nok takle stress og press fra omgivelsene i noen uker eller måneder, men da er det - i mine øyne, hvertfall - veldig viktig å få den uken eller de dagene skolen har fri til å koble ut og slappe av.

Det jeg prøver å si er vel egentlig at jeg er sterkt uenig i KS sitt forslag. Jeg hadde mye mer å skrive om dette enn jeg hadde trodd da jeg startet, men det var fryktelig godt å få det ut. Forhåpentligvis vil ikke forslaget få gjennomslag. Hvis det gjør det, er jeg litt redd for hvordan hverdagen min som lærer vil bli når den tid kommer.

Nytt og bedre liv, ellerno

Jeg har bestemt meg. Jeg skal unngå å være blubba i bikini i sommer, og skal derfor bli slank og fin. Hvertfall slankere og finere enn jeg er nå. For å oppnå dette har jeg et par nifty triks. Trening er selvfølgelig ganske så lurt. I tillegg til å gå tur med Balder hver dag, så har jeg pilates på mandager og dans på tirsdager. Også danser jeg noen fredager og søndager også, og kanskje på onsdagene hvis ei venninne av meg vil begynne på grunnkurs. Men. Den store omveltningen her er spisinga.

Jeg har bestemt meg for å prøve meg på 5/2-dietten. Som mange sikkert allerede vet, går dette ut på å spise vanlig 5 dager i uka og faste 2 dager i uka. Så langt har jeg bare hatt én fastedag, og det gikk egentlig greit nok. Ble skikkelig sulten så snart jeg kom hjem og satt meg ned og ikke hadde noe å gjøre, så jeg tror at trikset er å holde seg aktiv og distrahert for å glemme sulten. Men, ryktene sier at man skal gå ned et halvt kilo i uka med dette her, så det blir spennende å se! Jeg tenker å veie meg hver torsdag morgen, så da får jeg vel et mest mulig realistisk resultat, tenker jeg. Eller konsekvent eller hva det nå blir. Nøyaktig. Ellerno. Denne dietten skal visst gi lavere blodtrykk og kolesterol også. Håper bare den senker høyt blodtrykk til et normalt nivå, for å være ærlig, for jeg har allerede litt lavt blodtrykk. Lavere hadde nok ikke vært helt heldig.

I dag er ikke en fastedag. I dag er det lørdag, og jeg får lov av meg selv til å spise akkurat hva jeg vil. Ikke supersunt på noen som helst måte, men jeg er nødt til å gjøre det på denne måten. Hvis ikke tror jeg ikke jeg ville klart å holde meg unna snop resten av uka. Litt som med fastinga, egentlig, at jeg vet at om x antall timer kan jeg ta meg en brødskive. Og om x antall dager kan jeg ta meg en sjokoladebit.

Jeg skal bli sunn og frisk - eller hvertfall tynnere - og er supermotivert! Ønsk meg lykke til!